En fantastisk høstdag ble nytt i går, ute i det fri. Det gjør noe med tankene - de slippes fri også! En tanke som dukket opp underveis på turen opp til toppen av Svartåsen klarer jeg ikke helt å slippe fri igjen. Det er tanken om et paradoks i vår levemåte.
Paradokset er: vi bygger hus for å beskytte oss mot tøft klima slik at vi kan overleve - men nå er det slik at man skal ha så store og flotte hus, som er så kostbare at man av den grunn sliter med å overleve!
Noen steder er det dessuten et så hardt presset boligmarked at selv bittesmå boliger bokstavelig talt "koster skjorta". Ja, hva skal vi med hus om vi ikke også har mat og klær?
Livet vårt er så komplisert, vi kompliserer i aller høyeste grad også boligenevåre. Det er ikke bare etter vårt eget ønske det skjer, men er også en styrt utvikling i form av mer eller mindre vellykkede myndighetspålegg - intensjonen er nok god, men er virkningen som ønsket?
Vår overdådig kompliserte livsførsel er ikke bare en fare for den enkelte families økonomi og eksistens, men setter også vår fantastiske jordklodes kapasitet på prøve. Alle skjønner, hvis man er villig til å gjøre en ærlig innrømmelse, at om hele jordens befolkning hadde forlangt å leve slik vi gjør i vårt bortskjemte lille annerledesland, ville det rett og slett være en altfor stor belastning.
Mens det i dag er en selvfølge at hvert barn i en familie har eget rom med tilhørende utstyr som tv, spill, pc, internett osv., mor og far har både kontor og hobbyrom, så var det for få tiår siden vanlig at flere generasjoner bodde sammen i en bolig som var betydelig mindre. I tillegg vil vi gjerne ha hytte på fjellet, hytte ved sjøen, båt og bobil - ja og kanskje et hus i varmere strøk hadde vært kjekt?
Hva har vi mistet på veien? Jeg vil påstå at vi knapt har en anelse om de store verdiene vi har mistet. Samhold, kunnskapsdeling mellom eldre og yngre generasjoner, arbeidsdeling, toleranse, tålmodighet, takknemlighet, nøysomhet, fornuft, fellesskap, trygghet og sosial kompetanse er bare noen av tingene er min påstand.
Jeg tenker at dette temaet kunne man virkelig ha skrevet en hel bok om. Man kunne ha prøvd å utvikle et helt nytt bolig-konsept, gjenfinne alt det tapte, la de tilsynelatende selvsikre individualister som de fleste av oss etterhvert har blitt, igjen finne sin plass i et ukomplisert og trygt miljø.
